Gode kredittkort som er lettere å få
- Beste kredittkortet 2023 TF Bank MastercardSammenlign kortSøk nå Annonselenke
Årets beste kort TF Bank Mastercard er et av årets beste kredittkort 2023 uten gebyrer og med lav rente.Årsgebyr0 krMaks kreditt 150 000 krEffektiv rente 25,76 %Kredittbeløp kr. 25 000/12mnd. nom. rente 23,14 %, eff. rente 25,76%, kost. 3 243 totalt kr. 28 243. - Beste til reiser Bank NorwegianSammenlign kortSøk nå Annonselenke
Cashpoints til flyreiser Bruk av Bank Norwegian-kortet gir cashpoints til Norwegians Reward-program som kan brukes til å betale flyreiser med det flyselskapet. Alle kjøp gir 1 % cashpoint, og 1 cashpoint er verdt én krone når du kjøper reise.Årsgebyr0 krMaks kreditt 100 000 krEffektiv rente 23,10 %Eff. rente 23,10 %. 15000 o/12 m. Totalt: 16 764 kr - Beste med laveste renter Instapay MastercardSammenlign kortSøk nå Annonselenke
En av markedets laveste renter Instapay Mastercard er kredittkortet med den lave renten, og dermed best på kjøp du ønsker å nedbetale over lengre tid. Kortet har også faste månedsrabatter i utvalgte kategorier.Årsgebyr0 krMaks kreditt 100 000 krEffektiv rente 19,35 %Eff.rente 19,35%, 45 000, o/1 år, kostnad: 4 356, Totalt: 49 356 - Bonus på alt Morrow Bank MastercardSammenlign kortSøk nå Annonselenke
Opptil 4 % bonus på varekjøp Morrow Bank Mastercard gir 4 % bonus på kjøp fra Komplett.no, og en noe lavere bonus ved varekjøp andre steder.Årsgebyr0 krMaks kreditt 100 000 krEffektiv rente 24,42 %Effektiv rente 24,42 %, 12 000 kr o/12 md, kostnad 1 481 kr, totalt 13 481 kr. - Rabatt på dagligvarer Ikano VisaSammenlign kortSøk nå Annonselenke
2 % rabatt på dagligvarer Ikano Visa gir 2 % rabatt ved kjøp av dagligvarer og på Shell-stasjoner. Kortet kan videre skilte med reiseforsikring, tankefeilforsikring og inntil 9 måneders betalingsutsettelseÅrsgebyr0 krMaks kreditt 100 000 krEffektiv rente 21,76 %Eff. rente 21,99 %. 15000 o/12 mnd. Totalt: 16 846 kr
Ingen kredittkort uten kredittsjekk
La oss bare slå fast dette med en gang: Du kan ikke få kredittkort uten kredittsjekk.
Det er enkelte nettsider som kan la deg få inntrykk av det, men det kan du bare se bort fra. Selv om overskriftene og andre elementer på siden kan tilsi det, er dette bare lokkemat. Hvis du følger lenker fra siden til eventuelle kredittkorttilbydere og søker kredittkort, vil det uten videre bli foretatt en kredittsjekk. Det vil det også opplyses om på formularet du fyller ut,
Det er to gode grunner til at det er slik.
For det første vil den aktuelle kredittinstitusjonen forsikre seg om at du har god nok økonomi til å betale for den kreditten du søker om. Hvis de ikke gjør det, skaper de ikke bare problemer for seg selv fordi de risikerer å ikke få tilbake pengene sine. Det kan også forverre den økonomiske situasjonen til den personen som tar opp kreditt som han ikke kan betjene.
For det andre er det langt på vei lovpålagt. Kredittgivere som vil holde på sine bevillinger fra det norske Kredittilsynet eller andre offentlige instanser, bør helst kunne vise til at de foretar forsvarlige vurderinger av sine søkere. Det er en offentlig målsetting å unngå at private husholdninger får gjeldsproblemer på grunn av dårlig bankarbeid.
Når dette er sagt, bør det også poengteres at kredittsjekken ikke er et uoverkommelig hinder for de aller fleste som søker om kredittkort. Dersom det blir avslag et sted, kan man søke et annet sted, man kan søke om en lavere kredittgrense eller man gjøre noen tilpasninger i økonomien slik at man får bedre resultater på kredittsjekken.
Vi kommer nærmere tilbake til alt dette lenger ned i denne artikkelen.
Hva er en «kredittsjekk»?
Kredittsjekken består gjerne av to faser: Det er selve sjekken hvor det innhentes opplysninger om din økonomi fra ulike instanser, og det er den etterfølgende vurderingen av denne som resulterer i at du får innvilget eller avslag på kredittkort med den kredittgrensen du har søkt om. Det siste kalles også ofte for kredittvurdering.
Kredittscore avgjør om du kan få kredittkort
Banken du søker om kredittkort vil normalt sende forespørselen om kredittsjekk til et kredittopplysningsselskap. Slike selskap har tillatelse til å innhente opplysninger fra en rekke forskjellige steder.
De viktigste kildene er Skatteetaten, Statens kartverk, Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret, gjeldsinformasjonsforetak, inkassoselskap, den registrerte selv og register over kredittsperrer.
Følgende opplysninger kan innhentes fra det offentlige i henhold til kredittopplysningsforskriften:
- Opplysninger om tvangsforretninger i fast eiendom eller løsøre
- Frivillige heftelser i fast eiendom og løsøre
- Skattefastsetting
- Rettskraftige dommer
- Opplysninger om utleggstrekk, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21, samt opplysninger om «intet til utlegg», jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-25 og § 7-29
- Registrert gjeldsordning, jf. gjeldsordningsloven § 7-1
- Konkurs- og akkordopplysninger
- Konkurskarantene
- Næringsinteresser
- Åpning av gjeldsforhandling, jf. gjeldsordningsloven § 7-1
- Opplysning om at en person er under vergemål, jf. vergemålsloven § 1
- Opplysninger om eierskap i fast eiendom og motorvogn.
Bemerk at selv om kredittopplysningsselskapet kan hente ut opplysninger fra Skatteetaten, har de ikke annen informasjon om din aktuelle lønn, eventuelt andre inntekter, enn den du selv oppgir.
Utover dette fører kredittopplysningsselskapet selv register over betalingsanmerkninger, kredittsperrer (som du har bedt om selv) og utarbeider kredittscore på grunnlag av alle disse opplysningene.
Det er den avsluttende kredittscoren som altså gir svaret på om du kan få kredittkortet du har søkt om, og i så fall hvor høy kredittgrense du kan få på det.
Regler om kredittsjekk og kredittkort
De opplysningene som inngår i en kredittsjekk er som det fremgår svært konfidensielle. Det er derfor strenge regler for hvem som kan be om kredittsjekk, og for de som skal utføre den.
Det er bestemmelser om dette i kredittopplysningsloven og i forskrift om behandling av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet.
Det er kredittopplysningsforetakene som utfører disse kredittsjekkene, og det er Datatilsynet som har ansvaret for å passe på at disse overholder reglene.
Det vil også normalt stå i søknadsskjemaet du fyller ut når du søker om kredittkort. Oftest er det presisert at du aksepterer en kredittsjekk ved å søke. Som oftest står det foran eller like ved feltet du klikker på for å sende søknaden.
Det vil likeledes være berettiget hvis du søker om andre former for kreditt. Kreditt vil si at du betaler for tjenesten etter at du har mottatt den, for eksempel ved et telefonabonnement. Det vil derfor også rutinemessig foretas kredittsjekk i slike situasjoner.
Bemerk at hvis du skal leie bolig, betaler du husleie forskuddsvis. Da er det ikke snakk om kreditt, og en potensiell utleier kan dermed ikke foreta en kredittsjekk på deg.
Det kan det normalt heller ikke gjøres av en arbeidsgiver dersom du søker om jobb. Her er det unntak for overordnede stillinger med mye økonomisk ansvar.
Viktig er det også at du alltid selv skal bli underrettet når noen ber om å få tilsendt kredittopplysninger om deg.
Kredittkort med lave krav til kredittsjekken
Det er som beskrevet over ganske mange faktorer som inngår i en kredittsjekk. Det er imidlertid enkelte elementer som er viktigere enn andre, og enkelte utstedere av kredittkort kan være mer romslige enn andre.
Det viktigste er selvfølgelig at du har en inntekt. Selskapene har litt ulik normering her. Noen setter opp en viss inntektsgrense, mens andre ikke spesifiserer noe.
En norm mange støtter seg til er imidlertid at du ikke skal ha gjeld som overgår fem ganger årsinntekten din. Kredittgrensen på kortet inngår som gjeld her, også om du ikke har brukt det.
En annen absolutt grense er at du ikke vil få innvilget kredittkort dersom det fremkommer at du har betalingsanmerkning i kredittsjekken.
Bortsett fra disse hindringene er det åpent for de fleste å få kredittkort.
Generelt vil det imidlertid være lettere å få et kort med lav kredittgrense. En standard kredittgrense hos mange banker ligger på 30 000 -50 000 kroner, men det er mulig å søke om kort med kredittgrense ned mot 5000 kroner. Sjekk gjerne spesielt ut kort med lav kredittgrense her på Kortio dersom du ønsker et kort med lave krav til kredittsjekken.
Hvis du ikke får kredittkort etter kredittsjekk
Ingen får kredittkort dersom de har betalingsanmerkninger. Er det et mindre og overkommelig krav som ligger til grunn, bør du betale ut kravet snarest.
Merk punktet over at du ikke bør ha en samlet gjeld som overskrider fem ganger årsinntekten din. Har du kredittkort fra før som ikke er i bruk, vil innvilget kreditt her likevel være registrert som gjeld. Du bør derfor si opp disse før du søker om et nytt kredittkort.
Det er kanskje lettere sagt enn gjort? Hvis du er student kan du imidlertid forbedre situasjonen betydelig med en deltidsjobb. Da har du et visst grunnlag som i det minste kan gi et kort med lav kredittgrense.
Har noen tatt kredittsjekk på deg uten gyldig grunn?
Som det fremgår over skal vedkommende som ønsker å foreta en kredittsjekk på deg ha en gyldig grunn til det. Konseptet er ikke laget for nysgjerrige naboer. En kredittsjekk utløses ved at du normalt selv har søkt om kreditt.
Dersom du mottar gjenpart av at en virksomhet har fått tilsendt kredittopplysninger om deg, uten at du kan se at du har søkt om kreditt, bør du kontakte kredittopplysningsselskapet som har sendt deg dette varslet.
Kredittopplysningsselskapet vil da undersøke med virksomheten om hvem som har bedt om opplysningene, og hvilken saklig grunn de måtte ha til det.
Dersom det ikke kommer noe fyllestgjørende svar på dette, kan du klage saken inn for Datatilsynet. Tilsynet gir relativt høye forelegg til de som misbruker denne ordningen.
Spørsmål og svar om kredittkort uten kredittsjekk
Espen Jacobsen er jurist og skriver om forbrukerrelaterte emner. Han har tidligere arbeidet med rådgivning innen privatøkonomi. På Kortio vurderer han ulike kredittkort og lager artikler om deres egenskaper og egnethet til forskjellige formål.
