Bengt Bergh oppsummerer
Trumf Visa passer spesielt godt for deg som regelmessig handler i Norgesgruppens butikker og ønsker å dra nytte av lojalitetsfordelene, samtidig som du har et ønske om å ha tilgang til kreditt for større eller uforutsette kjøp.
Espen Jacobsen oppsummerer
Samlet sett passer Morrow Bank Mastercard utmerket for de som handler regelmessig på Komplett.no og ønsker å dra nytte av en høy bonusprosent, samtidig som de har kontroll på sine kredittkortbetalinger for å unngå rentekostnader. Forsikringstilbudet og gebyrfriheten gjør også kortet attraktivt for en bred brukergruppe som ønsker enkel og kostnadseffektiv håndtering av daglige utgifter og netthandel.
Bengt Bergh oppsummerer
Dette kortet er spesielt gunstig for de som regelmessig reiser med Norwegian og kan dra nytte av cashpoint-opptjening og de øvrige reisefordelene. Det enkle poengsystemet, kombinert med lave gebyrer og praktiske forsikringer, gjør Bank Norwegian Visa til et attraktivt valg for både hyppige og sporadiske reisende.
La oss bare slå fast dette med en gang: Du kan ikke få kredittkort uten kredittsjekk.
Det er enkelte nettsider som kan la deg få inntrykk av det, men det kan du bare se bort fra. Selv om overskriftene og andre elementer på siden kan tilsi det, er dette bare lokkemat. Hvis du følger lenker fra siden til eventuelle kredittkorttilbydere og søker kredittkort, vil det uten videre bli foretatt en kredittsjekk. Det vil det også opplyses om på formularet du fyller ut,
Det er to gode grunner til at det er slik.
For det første vil den aktuelle kredittinstitusjonen forsikre seg om at du har god nok økonomi til å betale for den kreditten du søker om. Hvis de ikke gjør det, skaper de ikke bare problemer for seg selv fordi de risikerer å ikke få tilbake pengene sine. Det kan også forverre den økonomiske situasjonen til den personen som tar opp kreditt som han ikke kan betjene.
For det andre er det langt på vei lovpålagt. Kredittgivere som vil holde på sine bevillinger fra det norske Kredittilsynet eller andre offentlige instanser, bør helst kunne vise til at de foretar forsvarlige vurderinger av sine søkere. Det er en offentlig målsetting å unngå at private husholdninger får gjeldsproblemer på grunn av dårlig bankarbeid.
Når dette er sagt, bør det også poengteres at kredittsjekken ikke er et uoverkommelig hinder for de aller fleste som søker om kredittkort. Dersom det blir avslag et sted, kan man søke et annet sted, man kan søke om en lavere kredittgrense eller man gjøre noen tilpasninger i økonomien slik at man får bedre resultater på kredittsjekken.
Vi kommer nærmere tilbake til alt dette lenger ned i denne artikkelen.
Kredittsjekken består gjerne av to faser: Det er selve sjekken hvor det innhentes opplysninger om din økonomi fra ulike instanser, og det er den etterfølgende vurderingen av denne som resulterer i at du får innvilget eller avslag på kredittkort med den kredittgrensen du har søkt om. Det siste kalles også ofte for kredittvurdering.
Banken du søker om kredittkort vil normalt sende forespørselen om kredittsjekk til et kredittopplysningsselskap. Slike selskap har tillatelse til å innhente opplysninger fra en rekke forskjellige steder.
De viktigste kildene er Skatteetaten, Statens kartverk, Brønnøysundregistrene, Folkeregisteret, gjeldsinformasjonsforetak, inkassoselskap, den registrerte selv og register over kredittsperrer.
Følgende opplysninger kan innhentes fra det offentlige i henhold til kredittopplysningsforskriften:
Bemerk at selv om kredittopplysningsselskapet kan hente ut opplysninger fra Skatteetaten, har de ikke annen informasjon om din aktuelle lønn, eventuelt andre inntekter, enn den du selv oppgir.
Utover dette fører kredittopplysningsselskapet selv register over betalingsanmerkninger, kredittsperrer (som du har bedt om selv) og utarbeider kredittscore på grunnlag av alle disse opplysningene.
Det er den avsluttende kredittscoren som altså gir svaret på om du kan få kredittkortet du har søkt om, og i så fall hvor høy kredittgrense du kan få på det.
De opplysningene som inngår i en kredittsjekk er som det fremgår svært konfidensielle. Det er derfor strenge regler for hvem som kan be om kredittsjekk, og for de som skal utføre den.
Det er bestemmelser om dette i kredittopplysningsloven og i forskrift om behandling av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet.
Det er kredittopplysningsforetakene som utfører disse kredittsjekkene, og det er Datatilsynet som har ansvaret for å passe på at disse overholder reglene.
Det vil også normalt stå i søknadsskjemaet du fyller ut når du søker om kredittkort. Oftest er det presisert at du aksepterer en kredittsjekk ved å søke. Som oftest står det foran eller like ved feltet du klikker på for å sende søknaden.
Det vil likeledes være berettiget hvis du søker om andre former for kreditt. Kreditt vil si at du betaler for tjenesten etter at du har mottatt den, for eksempel ved et telefonabonnement. Det vil derfor også rutinemessig foretas kredittsjekk i slike situasjoner.
Bemerk at hvis du skal leie bolig, betaler du husleie forskuddsvis. Da er det ikke snakk om kreditt, og en potensiell utleier kan dermed ikke foreta en kredittsjekk på deg.
Det kan det normalt heller ikke gjøres av en arbeidsgiver dersom du søker om jobb. Her er det unntak for overordnede stillinger med mye økonomisk ansvar.
Viktig er det også at du alltid selv skal bli underrettet når noen ber om å få tilsendt kredittopplysninger om deg.
Det er som beskrevet over ganske mange faktorer som inngår i en kredittsjekk. Det er imidlertid enkelte elementer som er viktigere enn andre, og enkelte utstedere av kredittkort kan være mer romslige enn andre.
Det viktigste er selvfølgelig at du har en inntekt. Selskapene har litt ulik normering her. Noen setter opp en viss inntektsgrense, mens andre ikke spesifiserer noe.
En norm mange støtter seg til er imidlertid at du ikke skal ha gjeld som overgår fem ganger årsinntekten din. Kredittgrensen på kortet inngår som gjeld her, også om du ikke har brukt det.
En annen absolutt grense er at du ikke vil få innvilget kredittkort dersom det fremkommer at du har betalingsanmerkning i kredittsjekken.
Bortsett fra disse hindringene er det åpent for de fleste å få kredittkort.
Generelt vil det imidlertid være lettere å få et kort med lav kredittgrense. En standard kredittgrense hos mange banker ligger på 30 000 -50 000 kroner, men det er mulig å søke om kort med kredittgrense ned mot 5000 kroner. Sjekk gjerne spesielt ut kort med lav kredittgrense her på Kortio dersom du ønsker et kort med lave krav til kredittsjekken.
Les mer: Kredittkort alle kan få
Ingen får kredittkort dersom de har betalingsanmerkninger. Er det et mindre og overkommelig krav som ligger til grunn, bør du betale ut kravet snarest.
Merk punktet over at du ikke bør ha en samlet gjeld som overskrider fem ganger årsinntekten din. Har du kredittkort fra før som ikke er i bruk, vil innvilget kreditt her likevel være registrert som gjeld. Du bør derfor si opp disse før du søker om et nytt kredittkort.
Det er kanskje lettere sagt enn gjort? Hvis du er student kan du imidlertid forbedre situasjonen betydelig med en deltidsjobb. Da har du et visst grunnlag som i det minste kan gi et kort med lav kredittgrense.
Som det fremgår over skal vedkommende som ønsker å foreta en kredittsjekk på deg ha en gyldig grunn til det. Konseptet er ikke laget for nysgjerrige naboer. En kredittsjekk utløses ved at du normalt selv har søkt om kreditt.
Dersom du mottar gjenpart av at en virksomhet har fått tilsendt kredittopplysninger om deg, uten at du kan se at du har søkt om kreditt, bør du kontakte kredittopplysningsselskapet som har sendt deg dette varslet.
Kredittopplysningsselskapet vil da undersøke med virksomheten om hvem som har bedt om opplysningene, og hvilken saklig grunn de måtte ha til det.
Dersom det ikke kommer noe fyllestgjørende svar på dette, kan du klage saken inn for Datatilsynet. Tilsynet gir relativt høye forelegg til de som misbruker denne ordningen.
Espen er en av disse som skriver om kredittkort for Kortio med fryd og glede. Han kan til tider ha litt vanskelig for å begrense seg, ettersom dette er for ham et utømmelig emne. Den delen av informasjonen som er mest interessant for leserne må derfor møysommelig siles ut.
