La oss først se nærmere på dette fenomenet BankID, som på kort tid har gjennomtrengt så mange sider ved vår deltakelse i samfunnet.
Kort fortalt er det snakk om en måte å identifisere deg digitalt på ved bruk av personnummer, en personlig kode og en engangskode på seks siffer som generes automatisk. Det er det siste som er selve nøkkelen til BankID. Engangskoden lages av en fysisk kodebrikke eller en app som kan lastes ned på mobiltelefonen.
BankID ble lansert i 2004, og er i dag i bruk av 4,4 millioner nordmenn. Det er vanlige banker som tildeler BankID, og det er selskapet BankID BankAxept AS som drifter løsningen.
Det er ikke bare banker som bruker BankID. Innlogging til offentlige institusjoner som Skatteetaten, Nav, skoler og sykehus krever nå også denne formen for digital identifikasjon.
Det koster ingenting å få BankID. Barn fra 13 år og oppover kan søke om det.
Det har blitt slik at det er BankID som er den ledende formen for elektronisk informasjon.
Ettersom stadig mer av det vi gjør foregår på nettet, er det denne måten det må gjøres på. Skal du logge deg på en bankløsning eller få tilgang på konfidensiell informasjon om deg selv, er det ikke lenger tilstrekkelig med brukernavn og passord. Datasikkerhetsdirektivene krever en tofaktoridentifisering, som altså kompletteres med engangskode fra brikke eller telefonapp.
BankID brukes samtidig til å signere dokumenter og erklæringer på nett. Det gjelder også om du søker om kredittkort. Noen steder må du logge deg inn med BankID når du søker, og uansett trenger du den for å signere kredittavtalen og få kortet tilsendt.
Flesteparten av de over 300 kredittkortene som finnes i Norge utstedes av banker som kun fungerer på nett. Her er det en absolutt betingelse å bruke BankID når du skriver under dokumentene.
Da gjenstår de bankene som fortsatt har fysiske lokaler. Men også disse legger stadig ned filialer.
I disse filialene er det fremdeles mulig å komme og identifisere seg med fysisk legitimasjon, selv om trenden er at det blir stadig vanskeligere.
I og med at det blir en mer og mer uvanlig forespørsel, kan det være lurt å ringe på forhånd og annonsere ønsket om kredittkort uten BankID før du møter opp. Bankens representant vil nok umiddelbart prøve å overtale deg til å anskaffe BankID, men du får bare holde på ditt, eventuelt sjekke et annet sted.
Bemerk at du i disse bankene må ha alminnelig bankkonto for å søke om kredittkort. Dette må derfor være opprettet før du kan søke om kredittkort på dagen.
Du er imidlertid ikke garantert kredittkort med høy kredittgrense selv om du registreres som kunde i banken. Du vil fortsatt bli kredittvurdert. Du får eksempelvis ikke kredittkort med betalingsanmerkning.
Det er fortsatt eldre og andre her i landet som ikke er så komfortable med ny teknologi og nye løsninger. Det er ikke alle som kan få hjelp fra yngre familiemedlemmer til å ordne tingene som skal til. Dette kombineres gjerne med ønske om personlige assistanse eller service. Det å gå å ordne affærene sine personlig sitter fortsatt godt i mange.
Det kan også være en viss skepsis, og frykt for at kodebrikken kan komme på avveie hvis man går over til BankID.
Endelig kan det være de som av prinsipp vil ha minst mulig med databaserte løsninger å gjøre.
Det ser dog ut som om tiden er i ferd med å løpe ut for disse. Det er nok ikke lenge før bankene stenger fullstendig for muligheten til kredittkort og andre tjenester uten BankID. Det samme gjelder en rekke andre samfunnsarenaer hvor det er behov for identifisering.
Det er altså kun et fåtall av de aktuelle kredittkortene på det norske markedet det er mulig å få uten BankID.
Det er et stort spekter av varierte kredittkort der ute som kun kan søkes på nett, og som man følgelig trenger BankID for å få. Her er det store variasjoner med hensyn til kundefordeler, flybonuser, drivstoffrabatter, kredittgrenser og rentesatser. Du snevrer dermed inn mulighetene dine betydelig hvis du insisterer på å klare deg uten BankID.
Dessuten er det mye mindre jobb å ordne et kredittkort på nett med BankID, enn det er å oppsøke en fysisk bankfilial for først å legitimere seg.
De eneste som om mulig kan sies å ha en fordel av et kredittkort uten BankID, må være de som av ulike årsaker fremdeles ikke disponerer en datamaskin eller smarttelefon.
Det er noen som anfører at de er redde for at BankID kan misbrukes dersom noen får tak i kodebrikken eller mobiltelefonen. Her må det sies at tyven også må lykkes i å avhende innehaveren sin personlige kode for å fgjennomføre sitt svindelforsøk. Det vil dermed være vanskeligere å misbruke BankID enn de fleste andre former for legitimering på nett som kun er beskyttet av brukernavn og passord.
Ulempene ved ikke å ha BankID er allerede tilstrekkelig beskrevet i det foregående. I hovedsak dreier det seg om at hele samfunnet, ikke bare området kredittkort spesifikt, er i ferd med å innrette seg på elektronisk identifisering. I denne prosessen er det BankID som er utpekt som fanebærer.
Kredittkort med BankID vil gi god oversikt over bruken gjennom nettbankløsninger, og kunne gjennomføre alle transaksjoner som kreves gjort med BankID.
Med et kredittkort uten BankID fraskriver man seg samtidig det ekstra laget med sikkerhet det innebærer.
Bengt har allsidig erfaring som gjør ham til en god match for Kortio. Han har både erfaring fra finansnæringen og media. En av de første jobbene hans var i en bank. Han har også lang erfaring med å produsere innhold om privat økonomi.