Kredittkort er en form for rammekreditt, det vil si at du får låne penger opp til et bestemt beløp. Det er dette beløpet som kalles kredittgrense.
Kredittkortselskapene vil i de aller fleste tilfeller angi sin høyeste kredittgrense i markedsføringen. Normalt er denne et sted mellom 50 000 og 150 000, men det finnes også kort med kredittgrense opptil 500 000 kroner.
Det som fastsetter disse maksimumsgrensene er hvilket primære formål og kundegruppe kredittkortene har. Hvis det er et typisk, er det lite hensiktsmessig med høy kredittgrense. Du tanker neppe for mer enn 50 000 kroner i måneden som privatperson.
Kortene med de aller høyeste kredittgrensene regnes gjerne som litt eksklusive VIP-kort. De retter seg mot særlige kjøpesterke kunder, har som regel en høy årsavgift og smykker seg med betegnelser som premium kort eller platina kort.
Kredittkortselskapene setter alltid kredittgrensene individuelt for hvert kort etter en vurdering av søknaden.
Det er altså ikke slik at det er en kredittgrense felles for alle som har kortet, og den vil ofte være lavere enn den som oppgis som selskapets høyeste.
Banken vil vurdere kredittrammen din som om det var et lån du søkte på. Dersom du ellers ville kunne innvilges et lån på 100 000 kroner, vil det også være akseptabelt å innvilge deg et kredittkort med en ramme på det samme beløpet.
I vurderingen av hvor høy kredittgrense du kan få vil det legges spesiell vekt på hvor høy inntekt du har, hvor mye gjeld du har og din tidligere betalingshistorikk. Har du en betalingsanmerkning vil du eksempelvis ikke få noe kredittkort i det hele tatt.
Det er også vanlig å sette en relativt lav kredittgrense til å begynne med, men at man kan søke om høyere ramme etter en tid.
De fleste vil vel neppe ha behov for høyere kredittgrense enn 100 000 -150 000 kroner, som er utgjør den høyeste grensen for flertallet av kortene.
Fordelen med høy grense er at du har kreditten disponibel på dagen i de tilfeller det skulle være bruk for den. Skulle du søke om et lån, vil det ta lenger tid.
Typiske situasjoner hvor du trenger øyeblikkelig kreditt er der hvitevarer går i stykker og må erstattes, når du får en uventet høy verkstedregning eller til dekning av strømkostnadene i kalde vintermåneder.
Kredittkortet kan også fungere som et alternativ til en avbetalingsavtale på store kjøp, men vær i så tilfelle oppmerksom på rentene som løper.
Kort med kredittgrenser over 150 000 er forbeholdt et særlig betalingsdyktig publikum. Det følger derfor også med en del lett luksusrelaterte goder. Det kan være loungetilgang på flyplasser, concierge-service og spesialtilbud på luksusvarer.
Kredittkortet Nordea Premium har en øverste kredittgrense på 500 000 kroner. For å søke om kortet må du være såkalt premium kunde i banken. Det fordrer igjen at du har over 1 million kroner i årsinntekt eller i plasserbar formue.
SEB Selected oppgir likeledes til Finansportalen at de har en kredittgrense på 500 000 kroner, og markedsfører samtidig at det er ingen øvre kjøpsgrense. Kortet koster 5000 kroner i året og inkluderer helårs reiseforsikring, concierge-service, loungetilgang og SAS Eurobonuspoeng ved bruk.
Sparebank Mastercard Platinum har også en kredittgrense på 500 000 kroner, samt concierge-tjenester, adgang til flyplasslounger og rabatter på hoteller, restauranter og konserter. For å søke om Mastercard Platinum må du være private banking-kunde i banken.
American Express Platinum er det mest eksklusive av de ordinære American Express-kortene som tilbys i Norge, og kan gi høye kredittgrenser. De har imidlertid ikke spesifisert denne i vilkårene sine og henviser til at den fastsettes verd avtale. Kortet koster 7600 kroner i året og byr på en rekke reiserelaterte fordeler.
SAS Amex Elite har i likhet med de andre American Express-kortene ikke offentliggjort noen høyeste kredittgrense, men legger opp på samme måte til storstilt bruk. Kortet koster 4800 kroner i året og har en rekke muligheter for rask opptjening av eurobonuspoeng og annen lokkemat for reiseglade.
Et stykke under disse finner vi Bank Norwegian kredittkort med en maksimal kredittramme på 150 000 kroner. Det har en inkludert reise- og avbestillingsforsikring og vil tjene opp cashpoints ved bruk. Disse poengene kan brukes til å kjøpe flyreiser med Norwegian.
TF Bank Mastercard Gold er et annet kort som kan strekke kredittgrensen opp til 150 000 kroner. Det er et kredittkort med få gebyrer, en spesielt omfattende reiseforsikring og en rekke rabatter på restauranter, hoteller og aktiviteter.
Et siste kredittkort med en ramme på inntil 150 kroner er Re:member Black. Utover en høy kredittgrense kan kortet tilby et rewardprogram med opptil 20 % rabatt i over 200 nettbutikker og en reiseforsikring.
En høy kredittgrense er et gode i den forstand at man har penger tilgjengelig dersom det skulle bli bruk for dem. Det kan være som tidligere nevnt uforutsette utgifter som må dekkes umiddelbart, men det kan også være et godt tilbud på drømmeferien hvor man har kort tid på seg før man må slå til.
Normalt er det heller ingen ulemper med den høye kredittgrensen så lenge man er i stand til å betale tilbake alt på den månedlige fakturaen. Da løper det ikke renter.
Hvis den ikke blir betalt fullt ned, er det imidlertid en kostbar kreditt. Kredittkort er generelt fordelaktig fordi de har en rentefri periode for varekjøp du har betalt med kortet. Men renten som begynner å løpe etter dette, er som regel høyere enn på andre lån og kreditter.
En ting du også bør være oppmerksom på er at kredittkortrammen teller som gjeld når du søker om lån i banken, helt uavhengig om du skylder noe på kortet eller ikke. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å si opp kortet eller be om en lavere ramme.
Det er banken som setter den absolutte grensen, men du har også selv et ord med i laget. Du behøver kanskje ikke be om mer kreditt enn det du har bruk for?
En grunn til å ha en lavere kredittgrense enn den du kan få av banken, er at den regnes som gjeld ved søknad om nye lån eller kreditter.
Du bør heller ikke ha høyere kreditt enn det du vet du kan klare å betale tilbake samme måned – altså innenfor den rentefrie perioden.
Normalt er det først og fremst varekjøp du bruker kortet til. Regningsbetaling eller kontantuttak er ikke gunstig ettersom disse renteberegnes fra første dag.
Du kan derfor ta utgangspunkt i ditt vanlige forbruk i form av kjøp av varer og tjenester, og kanskje legge på litt med tanke på ekstrautgifter i sommerferie eller til jul. De fleste vil dermed holde seg godt innenfor 50 000 – 100 000 kroner som kredittgrense.
Du vil ofte få en lav kredittgrense første gangen du får et kredittkort. Det kan være at banken mener du ikke har betalingsevne til noe mer, eller at den ønsker å se hvordan du håndterer kreditten over tid før de øker rammen.
I begge tilfeller har du etter en tid mulighet til å søke om høyere kredittgrense. De fleste kredittkort har i dag en funksjon hvor man kan gjøre dette direkte i nettbanken. Kredittkortselskapet vil da foreta en ny vurdering av deg for å se om de kan forhøye rammen.
Noen ganger kan det være mer hensiktsmessig å be om lavere kredittgrense. Det kan være fordi høy kredittgrense på kortet er en ulempe når man søker lån, eller fordi man rett og slett ønsker å disiplinere sitt eget forbruk.
Det er flere kort med høy kredittgrense. Disse har ulike egenskaper som du også bør ta i betraktning.
De fleste av disse har et årsgebyr, så du må selv finne ut om de er verdt det.
De har samtidig et knippe fordeler inkludert som du må tenke over om du vil benytte deg av eller ikke. De vanligste er disse:
Renten på et kredittkort er heller ikke uvesentlig, Her kan det være store forskjeller. I og med at du med høy kredittgrense kan ende opp med å betale på store beløp, må du ha tatt dette i betraktning. Det kan spise opp det du ellers får av fordeler på kortet. Har du imidlertid stålkontroll på de månedlige betalingene, er det ikke like viktig om renten er høy eller lav.
Bengt har allsidig erfaring som gjør ham til en god match for Kortio. Han har både erfaring fra finansnæringen og media. En av de første jobbene hans var i en bank. Han har også lang erfaring med å produsere innhold om privat økonomi.